Silje Schevig

Søsteren min ble bortført

Foreldrene mine var ganske unge da de ble fant hverandre. De er veldig forskjellige og jeg har vanskelig for å se for meg de to levde et liv sammen. Likevel har de hele tiden vist gjensidig respekt for hverandre. Jeg var tre år da mamma og pappa skilte lag. Broren min, Sivert, var under et år.

Jeg og Sivert besøkte pappa annenhver helg. I feriene og høytidene reiste vi opp for å besøke pappa sin side av familien i Trondheim. Jeg og Sivert var ofte i Trondheim. Det var alltid gøy å være med pappa. Vi hjalp til å snekre køyesengen vår, vi fikk hjelpe til med å lage mat, vi lekte med Lego og happymeal-leker og hadde det veldig fint sammen med pappaen vår. Vi pleide å bo hos han fra fredag til mandag annenhver uke. Noe av det jeg husker best var at vi pleide å få lov til å gå til McDonalds på Aker Brygge og spise HappyMeal og leke i lekerommet en av dagene.   Jeg husker fortsatt de stilige fontenene vi pleide å gå forbi for å komme dit. Husker også at vi pleide å gå til en lekeplass ikke langt fra der pappa bodde. Det var en fin tid. Jeg gikk forbi stedet der pappa bodde, på Frogner i Oslo, for ikke lenge siden og mange gode minner kom tilbake til meg. Men uheldigvis skjedde noe som forandret alt og mange dårlige minner kom som følge av dette.

Pappas nye kjæreste

Det hele startet med at pappa fikk seg en ny kjæreste, Beate. Da var jeg rundt 6 år, og broren min, rundt 4. Vi likte henne begge til å begynne med. Hun kom fra Tyskland, men hun snakket flytende norsk. Hun var snill og morsom. Og vi kom godt overens, men etter en stund begynte ting å forandre seg. Jeg vet ikke helt når dette begynte, men tror det skjedde nokså gradvis etter at søsteren min, Caroline, ble født og de flyttet ut av pappas leilighet og bygde hus sammen.

Hun forandret seg

Beate var ikke lenger den snille, vennlige kvinnen hun hadde pleid å være. Jeg prøvde så godt jeg kunne, å gjøre henne til lags. Jeg ville hun skulle like meg og være stolt av meg. Jeg husker spesielt en hendelse: Mamma lærte meg en tysk sang, ”Die Gedanken sind frei”. Jeg brukte lang tid på å lære meg sangen og var veldig stolt som hadde klart å lære meg en hel sang på et fremmed språk. Da jeg sang den for henne, fortalte hun meg at hun ikke forsto et ord av hva jeg sang. Jeg ble selvfølgelig veldig lei meg. Tror faktisk at dette var allerede før de flyttet sammen.
Oftere og oftere fant hun på småting som gjorde oppholdene hos pappa mindre hyggelige. Hun tok fra oss lørdagsgodtet og serverte frukt i stedet. Vi fikk ikke lov til å gå med ”de stygge klærne” mamma hadde med til oss, så hun gikk og kjøpte nye egne klær vi kunne ha på når vi var hos pappa.
Beate ga også beskjed om at vi hadde for lange negler. Derfor bad jeg mamma om å klippe dem hver gang før vi dro for å besøke pappa, så ikke Beate skulle klippe dem. Men hun mente at mamma ikke klipte de godt nok, så hun gjorde det på nytt uansett. Hun pleide å klippe neglene inn til skinnet med en gang vi kom inn døra hos pappa. Jeg husker jeg hadde vondt i fingertuppene flere dager etterpå, og gruet meg til neste klippeangrep.
Jeg og Sivert var aldri bra nok og dugde ikke til noe. Dette fikk vi stadig beskjed om. I tillegg mente hun at mamma var en dårlig mor. Jeg husker hun sa mye stygt om mamma, noe som såret.
I ettertid har pappa fortalt meg at Beate ville ta fra mamma foreldreretten fordi hun syntes at jeg og Sivert var så uoppdragne at hun ikke holdt ut. Hun trodde det ville bli lettere å oppdra oss, om hun og pappa hadde hovedomsorgen. Pappa sa fra første stund at noe slikt var uaktuelt. Dette er jeg evig takknemlig for. Jeg unner ikke min verste fiende å ha den dama der som mor! Han visste at vi hadde det godt hos mamma, og han ønsket ikke noen konflikt eller opprivende krangel om barnefordeling. Han forklarte Beate, at han utførte litt strengere disiplin, enn det vi var vant med hos mamma og at vi tilpasset oss de ulike reglene helt naturlig. Men han ønsket ikke å stramme til disiplinen ytterligere, slik at det ble for store forskjeller mellom hjemmene. Dette klarte ikke Beate å forsone seg med, og så snart pappa snudde ryggen til, brøt hun avtalene de hadde om at hun skulle holde seg roligere når vi var på besøk.

Den onde stemoren

Jeg husker at både jeg og Sivert begynte å misslike henne mer og mer. Jeg husker faktisk at Beate selv startet å tulle med uttrykket "den onde stemoren". Hun fleipet bare, men hun ga meg et lurt, litt kaldt blikk. Hadde det ikke vært for at pappa og Beate fikk en datter sammen, kan det godt hende at vi hadde nektet å fortsette å besøke pappa. Sivert begynte etter hvert å protestere mot å reise for å besøke han. Vi ville jo besøke pappaen vår og være sammen med han og søsteren vår, Caroline. Det var bare Beate som var grunnen til at vi ikke ville reise på besøk. Pappa prøvde så godt han kunne, å gjøre alle til lags. Han prøvde ofte å mekle, samt å dempe Beates engasjement, men det var nok ikke enkelt. Han så at Beate kunne være urettferdig, men hun var flink til å manipulere og han var jo fanget midt oppi det og følte seg nok ganske maktesløs.

Begynnelsen på slutten

Så skjedde noe som fikk begeret til å renne over for pappa. Beate hadde laget plommekake. Den så veldig god ut, men den smakte surt. Jeg fikk ikke gå før jeg hadde spist opp stykket mitt. Det var et stort stykke, syntes jeg, men jeg prøvde å tvinge det i meg, noe jeg ikke klarte. Jeg husker veldig godt hvordan hun pleide å se ut da hun var sint. Hun hadde stirrende oppsperrende øyne, og innsnurpa lepper. Jeg glemmer aldri det blikket hun hadde da hun sa: ”Om du ikke spiser opp kaka di, skal jeg grise den utover trynet ditt!” Jeg trodde selvfølgelig ikke at hun skulle gjøre det, så jeg nektet. Da tok hun kaken i den ene hånda, og prøvde å stappe den inn i munnen min. Det hun ikke fikk inn grisa hun utover ansiktet og i håret mitt, før hun ga meg en skikkelig ørefik. Pappa var ikke i rommet, men ute på gårdsplassen og jobbet. Det Beate ikke visste var at han så inn gjennom vinduet da hun slo. Jeg løp fra bordet og opp på badet og pappa kom etter. Han var helt i sjokk og hjalp meg med å vaske bort kaken. Pappa gjorde det krystallklart, at han ikke aksepterte at noen slo barn. Kort tid etterpå, tok Beate med seg Caroline og flyttet.

Pappa hadde god selvtillit, og han var vant til å lykkes både som idrettsutøver og forretningsmann. Men han overvurderte sin fysiske og psykiske styrke når han fikk både tyske og norske myndigheter mot seg. Det ble en lang serie med nederlag, og det kostet han mye krefter og penger. Etter at pappa hadde kjempet en lang kamp mot det tyske rettsvesenet, uten hjelp i fra norske myndigheter, ble han syk.
Han ble behandlet som en skurk i Tyskland og måtte hele tiden forsvare seg mot falske påstander og anklager. Alle rundt ham ga ham råd om å bare gi opp. Det var faktisk ingen som støttet ham, men det lå ikke i pappas natur å gi opp. Da han ble syk trakk han seg inn i seg selv i en periode, og han flyttet tilbake til hjembyen sin Trondheim.

Pappa er en god far

Vi fikk besøk av Caroline åtte ganger i fra 2002 til 2006. Vi ble godt kjent med henne. Hun var sammen med Sivert, pappa, farmor og meg hele tiden, når hun var i Norge. Men så bestemte Beate seg for å ta fra pappa foreldreretten. Hun påstod at han ikke viste interesse for Caroline, fordi han ikke hadde besøkt henne mer enn to ganger siden hun flyttet til Tyskland. Men hvorfor skulle han det når han ikke fikk være sammen med henne mer enn to timer per besøk? Han viste vel interesse når han hadde betalt nærmere 40.000 kroner i flybilletter til Caroline slik at hun kunne besøke oss? Han betalte alle turene til og fra Norge, samt våre turer, slik at jeg og Sivert kunne være sammen Caroline når hun var hos pappa i Trondheim. I tillegg betalte han for farmor da hun dro ned for å besøke Caroline for å bli kjent med henne før hun reiste tilbake til Norge for første gang. Jeg var med farmor nedover til tyskland en av gangene.

Urettferdig

Da Beate satte i gang rettssaker i Tyskland for å ta fra pappa foreldreretten prøvde vi, så godt vi kunne, å hjelpe. Både jeg og mamma vitnet for at pappa var en god far som kunne ta seg av barna sine. Likevel tok tyske domstoler fra ham foreldrerett og samværsrett fordi det var et for høyt konfliktnivå mellom dem. Vi kunne bevise at Beate løy for retten, likevel ble hun belønnet for det. Pappa ble straffet for en konflikt han ikke hadde startet.
Etter at pappa mistet foreldreretten for Caroline har han i tillegg vært nødt til å betale like mye barnebidrag til Caroline som han hele veien har betalt for både meg og broren min til sammen. At den bortførte søstera vår skal få dobbelt så mye i bidrag som det jeg og broren min har fått, er helt bak mål. Spesielt når Beate har en inntekt som er over det dobbelte av hva mamma tjener, og er stinn av penger. Hadde Caroline hatt behov for disse pengene, hadde både jeg, faren og broren min syntes at dette hadde vært greit, men hun har ikke hatt noe større behov for disse pengene enn det jeg og broren min har, så vi synes selvfølgelig at dette er urettferdig.

Den siste tiden

Nå har vi den siste tiden fått kontakt med Caroline igjen. Veldig overraskende fikk hun lov av moren sin til å få komme tilbake til Norge og besøke oss. Hun var og besøkte familien våres i Trondheim nå i sommer, og igjen til jul. Jeg tror hun trives i Norge, og ikke har det så lett i Tyskland der hun har liten frihet. Forhåpentligvis begynner hun å bli gammel nok til å forstå hva som skjer. Pappa betaler fortsatt bidrag, og har fortsatt ikke foreldrerett i Tyskland, men det viktigste for oss er å holde kontakten med henne.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen Telefon 988 90 574 Siljes facebook

Jeg og pappa, koser oss med potetgull