Fortier barnebortføring

Debattinnlegg av Kjell Schevig på trykk i Dagbladet 31.08.10

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker (kronikk i Dagbladet 17.08.10). I Dagbladet 23. august skriver hun i debattinnlegget Bortførte barn prioriteres høyt at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser - kanskje med overlegg?

Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er "alvorlig" og at det "skaper unødig usikkerhet" å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.