Ved bortføring av norske barn tvinges fedre til å betale bidrag til kidnapperen. Norske mødre slipper. Hva om Anne Cecilie Hopstock ble tvunget av Nav til å betale bidrag til Khalid Skah i Marokko? Tanken er uhørt, Nav våger selvsagt ikke å behandle norske mødre slik. Likevel må norske fedre i samme situasjon betale bidrag.

Norske myndigheter vedgår at de ikke vet noe om barnas velferd i utlandet, men likevel hevder de utrolig nok at praksisen er til barnets beste – og som om dette ikke var nok, hevder de at praksisen er kjønnsnøytral!

Listen over foreldre med bortførte barn ligger hos Justisdepartementet – NAV sitter på registeret over bidragspliktige til utlandet. Ved å kryssjekke disse to registrene,vil man få en komplett statistikk over hvilke foreldre som kreves bidrag for bortførte barn.

Regjeringsadvokaten, Likestillingsombudet og NAV ønsker ikke åpenhet omkring bidrag for bortførte barn, og gjør det de kan for å hindre at det lages en statistikk som belyser forholdet.

Å miste kontakten med sitt barn for så å bli påtvunget betydelige lønnstrekk til kidnapperens hemmelige adresse i utlandet – oppleves selvsagt som et personlig inngrep også for fedre. Menn har også følelse for sine barn! Likevel er unnskylningen for å unngå granskning; nettopp at praksisen”ikke er inngripende” for oss som har klaget inn saken.

Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

Vi brakte saken inn for Oslo tingrett i håp om at domstolen kunne gi en avklaring begrepet ”ikke inngripende”. Men slik skulle det ikke gå.

Tingrettens dommer Ingmar Nestor Nilsen, tidligere ansatt i Justisdepartementet, viste ond vilje allerede før rettssaken kom i gang, ved å iverksette en overrumplingstaktikk hvor datoen for hovedforhandlingen ble fastsatt med bare tre ukers varsel. Vår advokat Randulf Riderbo var allerede opptatt i retten denne dagen, men Nestor Nilsen nektet å utsette forhandlingen til en dato vår advokat kunne stille.

Vi greide ikke å skaffe en annen advokat på den korte tiden og ble således frarøvet muligheten til å bli representert av advokat.

Barnets beste

Regjeringsadvokaten legger vekt på at; ”hensynet til barnet er et særlig aktuelt formål”, men norske myndigheter vedgår faktisk at de vet ikke noe om barnas levekår i utlandet. Nav Utland henter simpelt hen ikke inn slik informasjon. Da er det er nokså skamløst av Regjeringsadvokat Ida Thue å påberope seg hensynet til barnets beste. Og dessuten, om hensynet til barnets beste hadde stått sentralt, burde ikke alle foreldre betale bidrag for bortførte barn, ikke bare fedre?

Tingrettens dommer ignorere vår vitneliste, mens motparten fikk stille med sitt vitne. Nestor Nilsen bestemte seg også for at: ”Retten finner videre at det ikke er nødvendig av hensyn til sakens opplysning at Schevig møter personlig.” Saken skulle altså føres uten saksøker, uten saksøkers advokat og uten saksøkers vitner!

Tingrettsdommer og Regjeringsadvokat i symbiose

Dommers beslutning om å frata oss retten til advokat var ikke til å ta feil av, og allerede rettssakenstartet var det åpenbart at vi ikke kunne vinne denne saken. Men vi var trassige nok til å nekte å trekke saken og vi fikk Ole Texmo, en lekmann med juridisk kyndighet, til å representere oss. Nestor Nilsen ble tydelig irritert da Texmo dukket opp og utbrøt bryskt: ”Hvem er du!” Ole Texmo hadde med seg et prosesskriv hvor la ned påstand at om at Nestor Nilsen burde vike sitt sete (fratre som dommer i saken) på fordi at han tilkjennega tydelige sympatier for motparten.

Ingen kan se

Thorleif Waaler kom inn som settedommer, renvasket ha sin kollega og Nestor Nilsen kom tilbake enda mer brysk. Texmos prosesskriv tok så for seg Regjeringsadvokat Ida Thues innhabilitet. Ida Thue er tungt innvolvert i denne saken i sin tidligere stilling som dommerfullmektig i Trondheim tingrett. Ida Thue har nemlig tidliger dømt saksøker! Schevig hadde betalt underholdningsbidrag etter norske satser etter hans datter ble bortført til Tyskland i 1999. Ida Thue besluttet 26.06.07 at Schevig bidragssats ble økt med 135 % med fem år tilbakevirkende kraft.

Dommen førte til at Schevig ble underlagt tysk rettsvesen ved Amtgericht Hamburg-Bergedorf og mistet sitt norske rettsvern. Nå skulle altså Regjeringsadvokat Ida Thue rettferdiggjøre Tingrettsdommer Ida Thues beslutning.

Verken Ida Thue og Nestor Nilsen ”kunne ikke se” at Ida Thues dobbeltrolle betød innhabilitet. Frasen "kan ikke se" gikk som et mantra gjennom hele forhandlingen. Dommeren lot være å stilling til begrepet ”ikke inngripende” og saken ble således ikke opplyst. Telefonintervju med Schevig ble hastig gjennomført. Men som forventet forløp hovedforhandlingen som en farse. Nestor Nilsen forsatte med anerkjennende nikk og fornøyd brumming under Regjeringsadvokat Ida Thues partsinnlegg, og avbrudd og avkortinger av Texmos partsinnlegg. 22. september 2009 avsa Oslo tingretts dom:

”Retten kan ikke se at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i likestillingsloven, jf loven § 16. Det foreligger heller ikke forhold som fører bevisbyrden over på NAV Utland,
som anført av Schevig. Selv om det hadde blitt innhentet mer statistikk, ville det likevel ha
vært vanskelig å vurdere om en eventuell forskjellsbehandling er tillatt, jf likestillingsloven
§ 3 fjerde ledd.

Retten konkluderer etter dette med at vedtaket er gyldig.
Kjell Arve Schevig har tapt saken fullstendig og skal pålegges å erstatte statens
sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-2 (1) og (2).

Oslo tingrett, dom 22.09-09

Les stevningen mot Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Les om NAV-dokumentene som bekrefter diskriminering, (utelatt i tingrettens dom)