Justisminister Grete Faremo fortalte til TV2 at: "intensivt arbeid mot bortføring av barn har ført til at det offisielle tallet på barnebortføringer gikk ned i fjor."  Realiteten er at det ikke er noe nedgang å spore, om man ser mer enn ett år tilbake. Det eksisterer dessverre heller ikke noe "intensivt arbeid mot bortføringer" fordi regjeringen har unnlatt å ta viktige grep. Les mer her.

Det verste er at vi ikke kan stole på at Justisdepartementets tall stemmer, fordi de har oppgitt feil tall tidligere. I en sprørretimen i Stortinget 03.02.10 sa daværende justisminister Knut Storberget følgende: ”Det vi har sett siden 2006, er at antallet barnebortføringer fra Norge som vi har registrert, faktisk har sunket fra 57 til 28. Les referatet her. Tallene Storberget preseneterte stemte imidlertid ikke.

Politiet fikk skylden 

Justisdepartementet slapp unna med talljukset  i 2010 ved å skylde på politiet. Unnskyldningen var imidlertid nokså tåpelig, siden alle de unnlatte bortføringene var rapportert direkte til Justisdepartementet. I 2009 var det helt vanlig at politiet ikke mottok anmeldinger, fordi det ikke er straffbart for foreldre med daglig omsorg å bortføre barn. Les mer her. Politiet har blitt flinkere til å motta anmeldelser, men man er ikke avhengig av en politianmeldelse for å kreve barn returnert i henhold til Haagkonvensjonen. 

Disse sakene kunne ikke skjules i departementets skuffer i evighet, derfor dukket bortføringene opp igjen i statistikken for 2010, som således ble et rekordår med hele 64 bortføringer.

Vi kjenner ikke til bortføringer som er utelatt i statistikken for 2011. Vi føler vi oss likevel ikke trygge fordi vi vet at Justisdepartementet er villige til å bruke løgn som virkemiddel for å lede søkelyset vekk fra barnebortføringssakene.

For å få en oversikt oversikt må man se på utviklingen over tid, og da vil man finne ut at antallet barnebortføringer, både fra og til Norge, er konsekvent høye. En regresjonsanalyse av bortføringer fra Norge gir et stigningstall på + 1,3.  Se nyhetssendingen fra TV2 her. 

Kjell Schevig

 

r² (korrellasjonskoeffisienten) = 0.06549. Dette betyr at modellen (den rette linja vi la gjennom punktene), bare kan forklare 6,5 prosent av observasjonene. Dette betyr igjen at variasjonen som tallverdiene viser er tilfeldig, og at DERSOM tallene peker noen vei, så er det oppover, og ikke nedover. Usikkerheten er imidlertid så stor, at det ikke er mulig å konkludere over perioden det her er snakk om.