I et høringsforslag av 30.10.09 tar Nav avstand til forslaget om at foreldre som bortfører barn fra Norge skal miste all trygd, bidrag og sosialhjelp. "En sak som kategoriseres som barnebortføring, behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger for barnet", står det i uttalelsen signert av Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Men hvordan kan Saglie mene noe  om følgene for disse barna, så lenge norske myndigheter ikke vet noe om bortførte barns levekår?

I et brev av 09.12.09. tilbakeviser Tor Saglie at NAVs bidragsprasis er kjønnsdiskriminerende, med henvisning til at Likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås henla granskningen av NAV Utland. Saglie overser således begrunnelsen Beate Gangås oppga som sier at: Ombudet ikke har ressurser til å foreta nærmere undersøkelser av NAV ............

 Dagsavisen meldte 27.11.09: "Foreldre som bortfører sine barn fra Norge skal miste all trygd, bidrag og sosialhjelp. «Alle» sier ja til forslaget. Bortsett fra Nav."  les innlegget i Dagsavisen 

I et motinnlegg i Dagsavisen 30.11.09  "NAV-ja til tiltak mot barnebortføring" prøvde Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie å glatte over det faktum at Nav ønsker å fortsette med utbetalinger til foreldre som har bortført norske barn, samt den utrolig klønete uttalelsen om at: "Internasjonal barnebortføring nødvendigvis ikke innebærer alvorlige følger for barnet." Les Saglies debattinnlegg her

I vår debattinnlegg i Dagsavisen 02.12.09 "Fedre uten rettsvern" påpeker vi at: "Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel har de løsningen på hva som er best for barna." Arbeids- og velferdsdirektøren kan ikke påberope seg å agere på vegne av barna fordi han har ingen informasjon om hvordan bortførte barn har det i utlandet. Videre tillater Nav at kvinner oppjusterer bidragene i utlandet. Les vårt svarinnlegg i Dagsavisen "Fedre uten rettsvern" her

I brev av 09.12.09 svarer Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie på flere av våre spørsmål vedrørende bidrag for bortførte barn.  På grunn Luganokonvensjonens presumpsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste part kan ressurssterke europeiske kvinner fordobledoble sine bidrag i utlandet. Her svarer Saglie ganske enkelt at; "konvensjonen gir bidragsberettige rett til å saksøke bidragspliktige i det land der bidragsberettige er bosatt."

Lugakonvensjonens intensjon er å hjelpe ressurssvake kvinner forlatt med barn i sine hjemland, slik som i de dager lidderlige, korttenkte norske sjømenn drev på i utenlandske havner. Nav sin lovfortolkning er helt på viddene når de tillater driftige europeiske kvinner å berike seg på denne konvensjonen. Det ligger også en tykk eim av kjønnsdiskriminering i NAVs argumentasjon om "bidragsberettiges rett til å saksøke." Hva med fars rettigheter?

Hvorfor skal den norske barneloven tilsidesettes for en slik konvensjon? Har Tor Saglie tenkt på konsekvensene av at fedre får fordoblet sine bidrag, samtidig som de mister fradrag til reise og samvær med barna sine? Er det til barnas beste, at fedre ruineres og ikke har råd til å besøke barna sine?

NAVs Kjønnsdiskriminering

Arbeids- og velferdsdirektøren skriver: "Når det gjelder påstander om at NAVs praksis er kjønnsdiskriminerende, har vi som kjent kommentert dette i forbindelse med Likestillings og diskrimineringsombudets behandling. Vi begrenser oss derfor i denne sammenheng til å vise til at ombudet ikke har funnet grunn til å kritisere NAV eller foreta nærmere undersøkelser."  

Saglie overser således at begrunnelsen Likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås oppga for å ikke foreta nærmere undersøkelser var  at: Ombudet ikke har ressurser til å innhente statistikken over bortførte barn.

Beate Gångås skrev følgende i sitt brev av 10.07.08  "Henleggelse i sak om barnebidrag i barnebortføringssaker":

"Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ingen grunn til videre behandling og henlegger derfor saken, jf diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd. Årsaken til dette er at det ikke finnes materiale eller statistikk som gir grunnlag for å foreta en vurdering av om en ulovlig forskjellsbehandling har funnet sted, og at ombudet ikke har ressurser til å ta opp saken på eget initiativ for å få en slik statistikk."

For å sette spørsmålet om ressurser i perspektiv kan vi nevne at Likestillings- og diskrimineringsombudet ble bevilget 48,5 millioner kroner for 2009. Tildelingsbrev til Likestillings- og diskrimineringsombudet for 2009 kan du lese her

Listen over foreldre med bortførte barn ligger hos Justisdepartementet - NAV sitter på registeret over bidragspliktige til utlandet. Ved å kryssjekke disse to registrene, vil man ved minimal innsats, kunne få en komplett statistikk over hvilke foreldre som kreves bidrag for bortførte barn og saken kan bli avklart. 

Men Nav nekter å lage slik statistikk. Hvorfor skjuler Nav og Justisdepartementet navnelistene med bortførte barn som om rikets sikkerhet står på spill?

Vi tror at det har gått prestisje i saken. I et avsondret kontor har Nav Utlands jurister sittet og sullet med sine saker og presset igjennom sine krav, år etter år, uten at det noen gang har demret for dem at bidragslovgivningen etter hvert ble kjønnsnøytral.

Nav Utlands praksis med bidrag for bortførte barn har vært tradisjon så lenge, og antallet fedrene med bortførte barn er så få at ingen har hørt deres spede røster. Mødre mottar bidrag og fedre betaler, sånn er det bare, noe annet blir for komplisert, har juristene kanskje tenkt? Nå som tankeløsheten avsløres så er det pinlig både for Nav og resten av det byråkratiske apparatet. Det faller dem selvsagt ikke inn å ta selvkritikk eller å rydde opp. Så NAVs strategi er benektelse og medvitende dessinformasjon.