Møtet kom i stand etter initiativ fra Ulf Leirstein  (Frp) og redaktør Kjell Schevig i Bortført.no. Det var avsatt en time omtrent hvor Bortførtnettverket stort sett fikk disponere tiden etter eget ønske. Fra nettverket møtte disse: Silje Schevig, Tommy Bless, Stine, Stein Nervik, Tor Arne Liljebakk, Ørjan Hesjedal og Roy Ove Svarstad. Ole Texmo ledet møtet på oppdrag fra Kjell og Bortført-nettverket slik at balansen mellom enkelthistoriene og fokus på systemnivåer ble forsøksvis gjennomført.

Fra Stortingets gruppe møtte Ulf Leirstein (Frp) oss allerede i lobbyen og geleidet oss gjennom alle korridorene til møterom med kaffe og vafler. Deretter kom i tur og orden  representantene Inga Marte Thorkilden (SV) som også leder gruppen, Andre Skjelstad (V) og Eirin Faldet (Ap). I tillegg kom tre medlemmer av Familiekomiteen: Karin Woldseth (Frp), May Hansen (SV) og Trine Schei Grande (V). Vi velger å tolke denne ekstra interessen som positiv.

Etter en rask runde hvor Bortført-nettverket presenterte seg, trakk Ole opp noen perspektiver som var ment å sette internasjonal barnebortføring inn i et mer konkret lovgiverperspektiv. Med særlig vekt på behovet for tilbakemelding om hvordan lovene fungerer. Ole trakk noen paralleller til nasjonal barneborføring med fokus på ubeskyttet samværsrett og dynamikken i selvtektshandlinger som skaper problemer for partene og for systemet - sakens opplysning og administrering. Oppbygning og forståelse av de lovtekniske nivåene ble skissert.

Underveis ble disse perspektivene forsøkt knyttet sammen med konkrete temaer som Tiden som moment, f. eks relevansen av rask tilbakelevering iht. Haag-konvensjonen. Og tilskriving av foreldrestatus som grunnlag for å gjøre rettigheter gjeldende. Silje fikk først ordet slik at hun fikk presentert hvordan hennes far Kjells situasjon gradvis forandret seg dramatisk. Vi går ikke i detaljer her, men nevner særlig den håpløse kampen mot myndighetene og mangel på støtte hos norske instanser, spesielt at politiet ikke tok imot anmeldelse i første omgang. Les hele Siljes historie her

Dette oppfattet stortingsrepresentantene tydelig, med aktive spørsmål. De fikk flere konkrete svar om hvordan f. eks det norske bidragssystemet favoriserer bortfører. I Ørjans fremstilling kom det også frem hvordan beskyldninger om overgrep blir brukt. Også her ble det stilt spørsmål, med referanse til relativt ferske barnelovregler om høring av barn, om (hvordan) barnet var blitt hørt. Ole kom med supplerende kommentarer til hvordan lovverket ikke nødvendigvis blir fulgt opp i denne og andre type saker, f. eks om betydningen av barnets modenhet og selvstendighet.

Stein fortalte om sin situasjon, også hvordan barnet risikerer å vokse opp uten kjennskap til sin fars språk og kultur. Stein brukte 16 måneder bare på å få brakt datterens norske statsborgerskap på det rene, for å kunne gjøre sine krav gjeldende overfor tyske myndigheter. Med tanke på de revisjonene i Barneloven som står for tur mht tilskriving av foreldreansvar for ugifte ikke-samboende foreldre, tror jeg dette var viktig for stortingets representanter. Dette er i høyeste grad et politisk spørsmål om far og mor skal være likestilt juridisk.

Tor Arne brukte sin tilmålte tid til å betone betydningen av Tiden som moment, samtidig som problemene forbundet med parallelle retterganger ble illustrert. Og at man noen ganger må ta saken i egne hender. Stine fulgte opp med deler av sin historie hvor hun også fortalte om de menneskelige påkjenningene ved å ikke vite hvor ens barn befinner seg. Stines historie endte godt, det er derfor viktig at hennes konkrete erfaringer med myndighetsnivåene kommer frem slik at vi kan lære både av feil og riktig fremgangsmåte. Norsk politi frarådet henne å ta affære, hadde hun fulgt deres råd, er det ikke sikkert hun hadde fått barnet sitt tilbake. Les Stines historie

Hele tiden var stortingsrepresentantene lyttende og lot til å få med seg vårt budskap. Ole hadde sammenbindende kommentarer som var ment å fremstille balansen mellom kasusillustrasjonene og de overordnete strukturene. Tommy fortalte mot slutten om sin sak hvor moren tiltross for tap av foreldreansvar i norsk rettergang, like fullt fikk utstedt pass for barna til å bortføre dem ulovlig. Roy Ove reflekterte avslutningsvis om proaktive strategier for å forebygge bortføring.

Politikere er opptatte mennesker med stram timeplan. Det er begrenset hva dette referatet kan formidle og det er begrenset hvor mye man rekker å fremstille i løpet av en snau time. Jeg tror møtet var brukbart vellykket. Tonen over bordet var uformell og gjensidig vennlig innstilt, men samtidig disiplinert og  ryddig slik at vi fikk frem vesentlige momenter. Politikerne virket interesserte. Til slutt trakk Ulf Leirstein frem et dok. 8 - forslag som hans parti har utarbeidet, hvor det bl.a er foreslått å opprette et Råd for samordnet innsats i barnebortføringssaker.

Dette dokumentet skal vi garantert studere nøye, også vurdere mulighetene for å delta på høring om forslaget som blir offisielt presentert i løpet av de neste par ukene. Det er viktig å være i kontakt med politkere som jobber konkret med lovspørsmål. Fokus på systemfeil forutsetter at vi er skolerte i hvor feilene sitter. Konklusjonen på møtet er at balansen mellom enkelthistoriene og systemets muligheter og begrensninger er blitt aktualisert for de som bestemmer lovene. Og at vi er blitt litt mer erfarne i måten vi presenterer våre saker.

Nerdrum 07.02.09

Ole Texmo

Krever svar om likestilling

Etter påtrykk fra Kjell Schevig , krever nå Likestillings- og diskrimineringsombudet at NAV Utland og Justisdepartementet svarer på en rekke spørsmål angående den norske bidragspraksisen i barnebortføringssaker. Ombudet viser til at dersom NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn barnebidrag fra fedre, men ikke fra mødre, kan dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering. - Praktiserer NAV innkrevingen ulikt for menn og kvinner i slike saker, spør underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet i brevet. Han vil også vite om NAV har oversikt over hvilke barn som er tatt til utlandet i strid med barneloven, hvor stor andel menn og kvinner som er bidragspliktige i disse sakene og om NAV har statistikker som viser kjønnsfordelingen blant de bidragspliktige i disse sakene. Da MB etterlyste liknende statistikk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av januar, svarte rådgiver Elisabeth Sættem følgende; - Det finnes ingen statistikk på bortføringssaker hvor bidragspliktige betaler bidrag for det bortførte barn. Les mer på Malvik-bladets nettside: http://www.mb.no/lokalenyheter/article3350179.ece

• Må betale bidrag for bortført barn: Malvik-Bladet 31.1.08 http://www.mb.no/lokalenyheter/article3317652.ece
• Slovakisk domstol fradømte Tommy Hoholm foreldreretten
• Dom har falt i Slovakia 29. januar 2008, se mer på TV2: http://www.tv2.no/startsiden/article1568392.ece
• Justisministeren ville ikke debattere med Tommy Hoholm

Tommy Hoholm stilte opp til debatt i Tabloid 21.01.08 uten at Knut Storberget kom. Storberget ville ikke diskutere enkeltsaker. Tommy og Harald Olsen gjorde et glimrende inntrykk i programmet. I 2003 stilte stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem, Knut Storberget og Eirin Faldet et Dok. 8 forslag der regjeringen Bondevik II ble bedt om å vurdere bl.a. å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring av barn ved barnebortføring. I 2005 ble Karita Bekkemellem statsråd og sjef for Barne- og familiedepartementet, og Knut Storberget Justisminister. Hvorfor gjorde de ikke noe med problemet, da de fikk kontroll over de to departementene som er ansvarlige for at barnebortførere mottar bidrag? Norske barn brukes fremdeles som inntektskilde av barnebortførere – i Storbergets tredje år som Justisminister.

Syv år gammel jente født og oppvokst Narvik bortført

Ofotens Tidende16.01.2008: http://www.ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=2752&fs=20

VG 27. november 2007

Likestillings- og diskrimineringsombudet etterforsker NAV og Justisdepartementet

I desember 2007 sendte vi brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor vi informerte om en rekke systemfeil som fører til systematisk kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring.

Vi har grunn til å tro at Justisdepartementet forskjellsbehandler ved at kvinner får mesteparten av midlene for juridisk og økonomisk hjelp – selv om flesteparten av sakene berører norske fedre. Samt at NAV innkrever og utbetaler underholdningsbidrag – bare for fedre med bortførte barn. NAV og Justisdepartementet nekter for forskjellsbehandling, men de opptrer meget arrogant, ved at de nekter å legge frem noe faktagrunnlag. Nå ser det imidlertid ut som om Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt grep for komme til bunns i dette.

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet "barnebortføring" omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

• Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
• Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
• Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her

•  How to Win a Hague Convention Child Abduction Case
•  Politiet
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Haag-konvensjonens nettside
• Interpol
• ABP world Group: Noen ganger fungerer ikke de demokratiske systemene. Man kan havne i en situasjon hvor man har daglig omsorg i Norge, samt rettens medhold i landet barnet er bortført til - uten at barnet blir tilbakeført. I stedet for å gjøre noe klabb på egen hånd, finnes det profesjonelle folk som kan hjelpe. ABP kan bidra med å lokalisere og tilbakeføre savnede, bortførte eller kidnappede barn. ABP kan også tilby rådgivning.
• The International Family Law Office: Her står mye nyttig norske myndigheter ikke forteller deg. Specific Country Information About Child Abduction" gir detaljert informasjon om hvilke utfordringer man møter i de forskjellige landene.