Hvis en mor roper høyt nok

ropertSkah-sakens motsigelser

Etter kidnappingen av sine barn lanserte Anne Cecilie Hopstock bok om saken. Hensikten var i følge forfatterne å sette fokus på betingelsene i en tid hvor kulturelt blandede ekteskap er mer vanlig. Leserne får begrenset viten om status i denne saken skriver Ole Texmo i VG 8. februar:

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Hvis en mor roper høyt nok

 

Hvem betaler for Thunes tullprat?

cadgetDa TV2 presenterte Bortført-fondet i sin nyhetssending "Vil betale private for å hente bortførte barn"dukket den medieglade privatetterforskeren Ola Thune opp og advarte mot tilbakeføring av barn. Thune mente i desember 09  "at det går ganske kort tid så er barnet integrert i det land og miljø det lever i, og skal man dra barn ut fra det, så er det et nytt overgrep." Dette til tross for at Thune selv har foretatt noen vellykkede operasjoner, samt mange mislykkede forsøk på å tilbakeføre barn fra utlandet.

Nå har Ola Thune snudd kappen etter vinden igjen  og sier til TV2 31.01.10 at det er: "uproblematisk at norske soldater tok på seg oppdraget". At Kalid Skahs barn har bodd i Marokko siden 2006 og således er  "integrert i det land og miljø de lever i" er ikke viktig  for Thune denne gangen.  

Det mest påfallende med Ola Thune er ikke alle selvmotsigelsene hans, men at Thunes velfriserte hode alltid dukker opp parallelt med at myndighetene skjuler seg.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Hvem betaler for Thunes tullprat?

   

Dokusåpen om Khalid Skah

SKAHDe offisielle tallene på barnebortføringer fra Norge er omlag 50 barn i året, mørketallene er imidlertid høye noe Aftenposten avslørte i sin reportasje " Talljuks om barnebortføring". Norske myndigheter gjør svært lite for å forhindre barnebortføring, og vært få av de bortførte barna kommer tilbake til Norge.

 Khalid Skah har aldri bortført barn, hans barn var bosatt i Marokko. Familien hadde utvandret samlet fra Norge og bosatt seg i Marokko.

 For oss foreldre med bortførte barn er det helt uforståelig at UD har vist usedvanlig engasjement og handlekraft for å returnere Khalid Skah sine barn, samtidig som de er likegyldige med barn som visselig er ulovlig bortført fra Norge. I Dagsavisen 17. janurar sto følgende:  

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Dokusåpen om Khalid Skah

   

Antallet bortførte barn underrapporteres

 

  pinocchioI Aftenposten 03.01.10 skriver leverandør av sikkerhetstjenester Martin Waage fra ABP World Group at deres rolle ved tilbakeføring av bortførte barn er feilaktig fremstilt. Waage skriver også at: "Vi har mange flere barnebortføringssaker enn det som kommer frem i mediene, og i justisdepartementets statistikk. Det mistenkes at justisdepartementet underrapporterer og manipulerer statistikken over bortførte barn."

Vi kan bekrefte at Waages misstanker om Justisdepartementets underrapportering og manipulering av statistikk er riktige. Bortført-nettverket har gjort stikkprøver som viser at tallene er feilaktige, og de unnvikende svarene vi har fått fra Justisdepartementet forteller oss at slik underrapportering av barnebortføringer er en bevisst strategi. Den dramatiske økningen av bortføringer er selvsagt  pinlig for myndighetene, fordi den vitner om mange år handlingslammelse og likegyldighet. Her forklarer vi i detalj hvordan Justisdepartementets talljuks foregår:
AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Antallet bortførte barn underrapporteres

   

Boka norske forlag ikke våger å gi ut

justitia2jpgEn norsk vitenskapsmann opplevde for noen år siden et grotesk justismord mot seg selv og sine barn, og skrev deretter et bokmanus med tittelen 'Når Verdier Forvitrer - Historier fra Norge'. Manuset er velskrevet, spennende og har massiv støtte fra kompetent hold, også fra forleggere, men ingen tør å trykke det. 

 

 Skepsis, tvil, samfunnskritikk og god skrivekunst i kombinasjon har gått av moten hos forlagene, slik litteratur døde ut med Jens Bjørneboe. Nå er det kjendisdyrkning og sosialpornografi uten mål og mening som gjelder. Bortført.no velger å gjengi et kapittel fra boken som omhandler rettssikkerheten i Norge.

Les kapittel 2 her Les også forfatterens kronikk "Politiserte tåkefag"

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Boka norske forlag ikke våger å gi ut

   

Barnerettsgruppen på Stortinget

stortingsbygningenMøtet kom i stand etter initiativ fra Ulf Leirstein  (Frp) og redaktør Kjell Schevig i Bortført.no. Det var avsatt en time omtrent hvor Bortførtnettverket stort sett fikk disponere tiden etter eget ønske. Fra nettverket møtte disse: Silje Schevig, Tommy Bless, Stine, Stein Nervik, Tor Arne Liljebakk, Ørjan Hesjedal og Roy Ove Svarstad. Ole Texmo ledet møtet på oppdrag fra Kjell og Bortført-nettverket slik at balansen mellom enkelthistoriene og fokus på systemnivåer ble forsøksvis gjennomført.

Fra Stortingets gruppe møtte Ulf Leirstein (Frp) oss allerede i lobbyen og geleidet oss gjennom alle korridorene til møterom med kaffe og vafler. Deretter kom i tur og orden  representantene Inga Marte Thorkilden (SV) som også leder gruppen, Andre Skjelstad (V) og Eirin Faldet (Ap). I tillegg kom tre medlemmer av Familiekomiteen: Karin Woldseth (Frp), May Hansen (SV) og Trine Schei Grande (V). Vi velger å tolke denne ekstra interessen som positiv.

Etter en rask runde hvor Bortført-nettverket presenterte seg, trakk Ole opp noen perspektiver som var ment å sette internasjonal barnebortføring inn i et mer konkret lovgiverperspektiv. Med særlig vekt på behovet for tilbakemelding om hvordan lovene fungerer. Ole trakk noen paralleller til nasjonal barneborføring med fokus på ubeskyttet samværsrett og dynamikken i selvtektshandlinger som skaper problemer for partene og for systemet - sakens opplysning og administrering. Oppbygning og forståelse av de lovtekniske nivåene ble skissert.

Underveis ble disse perspektivene forsøkt knyttet sammen med konkrete temaer som Tiden som moment, f. eks relevansen av rask tilbakelevering iht. Haag-konvensjonen. Og tilskriving av foreldrestatus som grunnlag for å gjøre rettigheter gjeldende. Silje fikk først ordet slik at hun fikk presentert hvordan hennes far Kjells situasjon gradvis forandret seg dramatisk. Vi går ikke i detaljer her, men nevner særlig den håpløse kampen mot myndighetene og mangel på støtte hos norske instanser, spesielt at politiet ikke tok imot anmeldelse i første omgang. Les hele Siljes historie her

Dette oppfattet stortingsrepresentantene tydelig, med aktive spørsmål. De fikk flere konkrete svar om hvordan f. eks det norske bidragssystemet favoriserer bortfører. I Ørjans fremstilling kom det også frem hvordan beskyldninger om overgrep blir brukt. Også her ble det stilt spørsmål, med referanse til relativt ferske barnelovregler om høring av barn, om (hvordan) barnet var blitt hørt. Ole kom med supplerende kommentarer til hvordan lovverket ikke nødvendigvis blir fulgt opp i denne og andre type saker, f. eks om betydningen av barnets modenhet og selvstendighet.

Stein fortalte om sin situasjon, også hvordan barnet risikerer å vokse opp uten kjennskap til sin fars språk og kultur. Stein brukte 16 måneder bare på å få brakt datterens norske statsborgerskap på det rene, for å kunne gjøre sine krav gjeldende overfor tyske myndigheter. Med tanke på de revisjonene i Barneloven som står for tur mht tilskriving av foreldreansvar for ugifte ikke-samboende foreldre, tror jeg dette var viktig for stortingets representanter. Dette er i høyeste grad et politisk spørsmål om far og mor skal være likestilt juridisk.

Tor Arne brukte sin tilmålte tid til å betone betydningen av Tiden som moment, samtidig som problemene forbundet med parallelle retterganger ble illustrert. Og at man noen ganger må ta saken i egne hender. Stine fulgte opp med deler av sin historie hvor hun også fortalte om de menneskelige påkjenningene ved å ikke vite hvor ens barn befinner seg. Stines historie endte godt, det er derfor viktig at hennes konkrete erfaringer med myndighetsnivåene kommer frem slik at vi kan lære både av feil og riktig fremgangsmåte. Norsk politi frarådet henne å ta affære, hadde hun fulgt deres råd, er det ikke sikkert hun hadde fått barnet sitt tilbake. Les Stines historie

Hele tiden var stortingsrepresentantene lyttende og lot til å få med seg vårt budskap. Ole hadde sammenbindende kommentarer som var ment å fremstille balansen mellom kasusillustrasjonene og de overordnete strukturene. Tommy fortalte mot slutten om sin sak hvor moren tiltross for tap av foreldreansvar i norsk rettergang, like fullt fikk utstedt pass for barna til å bortføre dem ulovlig. Roy Ove reflekterte avslutningsvis om proaktive strategier for å forebygge bortføring.

Politikere er opptatte mennesker med stram timeplan. Det er begrenset hva dette referatet kan formidle og det er begrenset hvor mye man rekker å fremstille i løpet av en snau time. Jeg tror møtet var brukbart vellykket. Tonen over bordet var uformell og gjensidig vennlig innstilt, men samtidig disiplinert og  ryddig slik at vi fikk frem vesentlige momenter. Politikerne virket interesserte. Til slutt trakk Ulf Leirstein frem et dok. 8 - forslag som hans parti har utarbeidet, hvor det bl.a er foreslått å opprette et Råd for samordnet innsats i barnebortføringssaker.

Dette dokumentet skal vi garantert studere nøye, også vurdere mulighetene for å delta på høring om forslaget som blir offisielt presentert i løpet av de neste par ukene. Det er viktig å være i kontakt med politkere som jobber konkret med lovspørsmål. Fokus på systemfeil forutsetter at vi er skolerte i hvor feilene sitter. Konklusjonen på møtet er at balansen mellom enkelthistoriene og systemets muligheter og begrensninger er blitt aktualisert for de som bestemmer lovene. Og at vi er blitt litt mer erfarne i måten vi presenterer våre saker.

Nerdrum 07.02.09

Ole Texmo

AddThis Social Bookmark Button
   

Konflikt som maktmiddel

Barneombudets avvisning av delt bosted som hovedregel i barneloven, er en gavepakke til foreldre som ikke evner å sette barnas behov foran egne behov, skriver overlege i psykiatri Terje Torgersenhttp://www.dagsavisen.no/meninger/article336050.ece


Krever svar om likestilling

Etter påtrykk fra Kjell Schevig , krever nå Likestillings- og diskrimineringsombudet at NAV Utland og Justisdepartementet svarer på en rekke spørsmål angående den norske bidragspraksisen i barnebortføringssaker. Ombudet viser til at dersom NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn barnebidrag fra fedre, men ikke fra mødre, kan dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering. - Praktiserer NAV innkrevingen ulikt for menn og kvinner i slike saker, spør underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet i brevet. Han vil også vite om NAV har oversikt over hvilke barn som er tatt til utlandet i strid med barneloven, hvor stor andel menn og kvinner som er bidragspliktige i disse sakene og om NAV har statistikker som viser kjønnsfordelingen blant de bidragspliktige i disse sakene. Da MB etterlyste liknende statistikk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av januar, svarte rådgiver Elisabeth Sættem følgende; - Det finnes ingen statistikk på bortføringssaker hvor bidragspliktige betaler bidrag for det bortførte barn. Les mer på Malvik-bladets nettside: http://www.mb.no/lokalenyheter/article3350179.ece

Tommy Hoholm stilte opp til debatt i Tabloid 21.01.08 uten at Knut Storberget kom. Storberget ville ikke diskutere enkeltsaker. Tommy og Harald Olsen gjorde et glimrende inntrykk i programmet. I 2003 stilte stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem, Knut Storberget og Eirin Faldet et Dok. 8 forslag der regjeringen Bondevik II ble bedt om å vurdere bl.a. å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring av barn ved barnebortføring. I 2005 ble Karita Bekkemellem statsråd og sjef for Barne- og familiedepartementet, og Knut Storberget Justisminister. Hvorfor gjorde de ikke noe med problemet, da de fikk kontroll over de to departementene som er ansvarlige for at barnebortførere mottar bidrag? Norske barn brukes fremdeles som inntektskilde av barnebortførere – i Storbergets tredje år som Justisminister.

Syv år gammel jente født og oppvokst Narvik bortført

Ofotens Tidende16.01.2008: http://www.ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=2752&fs=20


VG 27. november 2007

Likestillings- og diskrimineringsombudet etterforsker NAV og Justisdepartementet

I desember 2007 sendte vi brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor vi informerte om en rekke systemfeil som fører til systematisk kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring.

Vi har grunn til å tro at Justisdepartementet forskjellsbehandler ved at kvinner får mesteparten av midlene for juridisk og økonomisk hjelp – selv om flesteparten av sakene berører norske fedre. Samt at NAV innkrever og utbetaler underholdningsbidrag – bare for fedre med bortførte barn. NAV og Justisdepartementet nekter for forskjellsbehandling, men de opptrer meget arrogant, ved at de nekter å legge frem noe faktagrunnlag. Nå ser det imidlertid ut som om Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt grep for komme til bunns i dette.

AddThis Social Bookmark Button
   

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet "barnebortføring" omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

Sivert-i-enga-litenAnmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet. Ofte er politiet tilbakeholden med å innvolvere seg og vil helst henvise deg til Justisdepartementet eller lokal domstol. Spesielt om man er far og barnet bortført av mor, er politiet ofte lite lysten på å gjøre noe.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også snarest meldes til Justisdepartementet og du bør samtidig søke om økonomisk hjelp. Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
  • Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
  • Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her
Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt. Haag-konvensjonen har en god intensjon. Problemet er imidlertid at hjemsendelsesprosenten varierer kraftig mellom de 44 konvensjonslandene. Det er domstolen i landet barnet er bortført til som skal vurdere om tilbakesendelse av barnet skal finne sted eller ikke. Ofte tar disse domstolene andre hensyn enn å følge internasjonale forpliktelser.

 

 

AddThis Social Bookmark Button
   

NAVs kjønnsdikriminering

Bortført-nettverket har dokumenter som avslører NAVs kjønnsdikriminering

Arbeids og velferdsdirektoratets redegjørelse til LDO 7. mai 2008 – er ikke er i samsvar med NAVs faktiske saksbehandlingsrutiner.


Aftenposten: "Bortført av mamma" A-magasinet 8. april 2009


AddThis Social Bookmark Button
   

Helsefarlige foreldre

Helsefarlige foreldre

kronikk i Adresseavisen

I boken Ut av Psykopatens Grep, gir Aud Dalsegg og Inger Wesche råd om hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker. Leseren får innblikk i psykopatens ugjerninger ved hjelp av sterke historier fra ofrene. Striden om barna, er imidlertid et kapittel som avviker fra faktagrunnlaget boken ellers bygger på. Hva om personlighetsforstyrrelsen ligger hos mor?

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Helsefarlige foreldre

   

Politiet uten retningslinjer

 StorbergetNorsk politi er det første, og største, hinderet foreldre møter, rett og slett fordi de nødig mottar anmeldelser om barnebortføringer. Dette skrev vi i kronikken "Barnebedraget" i Adresseavisen 04.08.09. Aftenposten å nøster nå opp i systemfeilene og beskriver i artikkelen "Talljuks om barnebortføring" 17.01.10 hvordan Justisdepartementet manipulerer statistikken. Ansvaret, både for talljukset og det faktum at politiet ikke har klare instrukser om å motta anmeldelser, ligger hos Justisminister Knut Storberget.  

Storberget  snakker, skryter, utreder og vurderer – men handler ikke. I 2003 ba stortingsrepresentanten Knut Storberget regjeringen Bondevik II om å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring. Nå sitter Storberget i statsrådsstolen på femte året: Ingenting er gjort!

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Politiet uten retningslinjer

   

Om Bortført.no

Bortført.no er en nettside som er laget av foreldre med barn bortført utenlands.
  • Bortført-nettverket kan gi deg råd og hjelp basert på erfaringer.
  • Akutt situasjon ring politiet 02800.
  • Er du usikker på hva en barnebortføring er? Les  mer her
  • Kontaktpersoner Kjell Schevig
    Tlf: 915 81 146 kjellis@online.no og Tommy Hoholm Tlf: 992 68 144 tommyhoh@start.no
     Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Barnebortføring rammer mange

Barnebortføring rammer mange Langt flere enn barna selv og foreldrene må leve med sorgen og savnet etter at barn er bortført. Les historien om hvordan Silje opplevde tapet av sin yngre søster her.

Bortført fondet

Bortført-fondet er en ideell forening med formål å samle inn midler for tilbakeføring av bortførte barn, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge. Fondet skal kjøpe inn tjenester fra spesialister i sikkerhetsoppdrag som skal lokalisere og tilbakeføre bortførte barn til Norge.

Les mer om Bortført-fondet