Kan vi stole på at domstolene fatter  beslutninger ut i fra barnas beste, eller bedriver også dommerstanden politikk? Statsviter og professor ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad, har forskning som viser at Høyesterettsavgjørelser er farget av dommernes politiske og ideologiske holdninger.

Høyesterett har nylig frarøvet en far retten til normal kontakt med sin datter, uten at mannen har gjort noe galt. Saken ble håndtert av 5 kvinnelige dommere, alle utnevnt av Arbeiderpartiet, og samtlige med yrkesbakgrunn fra statsadministrasjonen. Kronikk i Klassekampen 3. juni 2010

Les mer: Politisk domsfellelse

Magasinet Vi Over 60 har i sin aprilutgave en reportasje om besteforeldre med bortførte barnebarn. Besteforeldrene blir ofte glemt i barnebortføringssaker, men det betyr ikke at deres sorg er noe mindre.

Inger Lise Hoholm uttrykker det slik: "Å miste barnebarn på en slik måte, er en sorg som er vond å bære. Den levende sorgen er like sterk som den sorgen døden fører med seg". Les deler av reortasjen fra  Vi Over 60

Vi ler godt av forskerne som dummer seg ut i Harald Eias program Hjernevask. Samfunnsforskere, med doktorgrader og alle slags titler, greier ikke å svare på enkle spørsmål og opptrer ufrivillig komiske. Hvordan er det mulig, i et demokratisk og opplyst land, at en samlet befolkning sitter og ler av landets mektigste akademikere?  Hvor mange forstår hvor mye makt disse klovnene egentlig  besitter?

Les mer: Hjernevask

De som blir utsatt for barnebortføringer er ofte helt rettsløse, sier Tor Arne Liljebakk til NRK 22.02.10. Gjøvik-mannen beskriver bortføringen av sin datter som å bli frastjålet en del av seg selv. Liljebakk bestemte seg for å ta saken i mine egne hender og hentet datteren tilbake fra Estland, uten hjelp av noen andre.

Stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (Frp) i Justiskomitéen vurderer muligheten til å beslaglegge formuen til dem som bortfører barn, og at den gjenværende foreldrene ikke nødvendigvis skal betale barnebidrag.

Les mer: Tor Arne foretok en 'retur-kidnapping'

Skah-sakens motsigelser

Etter kidnappingen av sine barn lanserte Anne Cecilie Hopstock bok om saken. Hensikten var i følge forfatterne å sette fokus på betingelsene i en tid hvor kulturelt blandede ekteskap er mer vanlig. Leserne får begrenset viten om status i denne saken skriver Ole Texmo i VG 8. februar:

Les mer: Hvis en mor roper høyt nok

Brasilianske myndigheter slår nå hardere ned på barnebortføring, holdningsendringen er åpenbar sier barnas far David Lindberg. Lindberg roser også sine saksbehandlere i Justisdepartementets sivilavdeling Vibeke Gjøslien og Linn krogsveen. Disse to damene har gjort en glimrende innsats, forteller Lindberg entusiastisk.

Barna, nå 16 og 12 år gamle, ble bortført i 2003, og far kjempet en utmattende kamp i fire lange år. Les mer i Drammens Tidene. Den iherdige faren lyktes til slutt og fikk gjenopprettet samvær etter et rettsforlik i 2007. Barnas mor flyttet tilbake til Norge og bosatte seg hos sin nye ektemann i Trøndelag. Men i oktober 2009 ble avtalen brutt og barna ble bortført fra Norge for andre gang.

Resolutt innsats fra norske og brasilianske myndigheter førte imidlertid til at den andre borføringen varte knappe fire måneder, og begge barna er fornøyde med å være tilbake i Norge.

Les mer: To barn tilbakeført fra Brasil

Om du skal få hjelp av UD i barnebortføringssaker, må du komme fra Oslo Vest, sier Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group. Dette melder Nettavisen 03.02.10. Martin Waage synes det er merkelig at Anne Cecilie Hopstock har fått så mye hjelp som hun har fått.

 Vi kan bekrefte at Waage er inne på noe, og vi kan legge til at dette gjelder både  UD og Justisdepartementet. Vi ser gang på gang at foreldre med helt likt utgangspunkt, i forhold til bortføringen av deres barn, behandles svært ulikt. Norske myndigheter begår også en bevisst kjønnsdiskriminering.

Da TV2 presenterte Bortført-fondet i sin nyhetssending "Vil betale private for å hente bortførte barn"dukket den medieglade privatetterforskeren Ola Thune opp og advarte mot tilbakeføring av barn. Thune mente i desember 09  "at det går ganske kort tid så er barnet integrert i det land og miljø det lever i, og skal man dra barn ut fra det, så er det et nytt overgrep." Dette til tross for at Thune selv har foretatt noen vellykkede operasjoner, samt mange mislykkede forsøk på å tilbakeføre barn fra utlandet.

Nå har Ola Thune snudd kappen etter vinden igjen  og sier til TV2 31.01.10 at det er: "uproblematisk at norske soldater tok på seg oppdraget". At Kalid Skahs barn har bodd i Marokko siden 2006 og således er  "integrert i det land og miljø de lever i" er ikke viktig  for Thune denne gangen.  

Det mest påfallende med Ola Thune er ikke alle selvmotsigelsene hans, men at Thunes velfriserte hode alltid dukker opp parallelt med at myndighetene skjuler seg.

Les mer: Hvem betaler for Thunes tullprat?

De offisielle tallene på barnebortføringer fra Norge er omlag 50 barn i året, mørketallene er imidlertid høye noe Aftenposten avslørte i sin reportasje " Talljuks om barnebortføring". Norske myndigheter gjør svært lite for å forhindre barnebortføring, og vært få av de bortførte barna kommer tilbake til Norge.

 Khalid Skah har aldri bortført barn, hans barn var bosatt i Marokko. Familien hadde utvandret samlet fra Norge og bosatt seg i Marokko.

 For oss foreldre med bortførte barn er det helt uforståelig at UD har vist usedvanlig engasjement og handlekraft for å returnere Khalid Skah sine barn, samtidig som de er likegyldige med barn som visselig er ulovlig bortført fra Norge. I Dagsavisen 17. janurar sto følgende:  

Les mer: Dokusåpen om Khalid Skah

Les mer: Antallet bortførte barn underrapporteres

Ved bortføring av norske barn tvinges fedre til å betale bidrag til kidnapperen. Norske mødre slipper. Hva om Anne Cecilie Hopstock ble tvunget av Nav til å betale bidrag til Khalid Skah i Marokko? Tanken er uhørt, Nav våger selvsagt ikke å behandle norske mødre slik. Likevel må norske fedre i samme situasjon betale bidrag.

Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel hevder de at ordningen er til for barnets beste. NAV henter ikke inn inntektsopplysninger til mødrene som har bortført, og de tillater at kvinner oppjusterer bidragene hos utenlandske domstoler. Således finnes det ressurssterke europeiske kvinner som mottar høyere bidrag enn om de hadde blitt i Norge, samtidig som det barn som kanskje lever i fattigdom, men som ikke får bidrag fordi de er bortført av sin far.  

Les om hvordan det gikk med oss i Oslo tingrett

	Aftenposten melder 8. april 2009 at LDO aviser å undersøke om NAV diskriminerer fedre som får barnet sitt bortført av mor. Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Ragnar Lie sier til Aftenposten: ”Det er ikke vår rolle å undersøke i alle saker hvor vi får anklager diskriminering”. Videre uttaler Lie – ”Vi kan ikke forholde oss til hypoteser”.

Farer vi med hypoteser? Les og avgjør selv

Møtet kom i stand etter initiativ fra Ulf Leirstein  (Frp) og redaktør Kjell Schevig i Bortført.no. Det var avsatt en time omtrent hvor Bortførtnettverket stort sett fikk disponere tiden etter eget ønske. Fra nettverket møtte disse: Silje Schevig, Tommy Bless, Stine, Stein Nervik, Tor Arne Liljebakk, Ørjan Hesjedal og Roy Ove Svarstad. Ole Texmo ledet møtet på oppdrag fra Kjell og Bortført-nettverket slik at balansen mellom enkelthistoriene og fokus på systemnivåer ble forsøksvis gjennomført.

Fra Stortingets gruppe møtte Ulf Leirstein (Frp) oss allerede i lobbyen og geleidet oss gjennom alle korridorene til møterom med kaffe og vafler. Deretter kom i tur og orden  representantene Inga Marte Thorkilden (SV) som også leder gruppen, Andre Skjelstad (V) og Eirin Faldet (Ap). I tillegg kom tre medlemmer av Familiekomiteen: Karin Woldseth (Frp), May Hansen (SV) og Trine Schei Grande (V). Vi velger å tolke denne ekstra interessen som positiv.

Etter en rask runde hvor Bortført-nettverket presenterte seg, trakk Ole opp noen perspektiver som var ment å sette internasjonal barnebortføring inn i et mer konkret lovgiverperspektiv. Med særlig vekt på behovet for tilbakemelding om hvordan lovene fungerer. Ole trakk noen paralleller til nasjonal barneborføring med fokus på ubeskyttet samværsrett og dynamikken i selvtektshandlinger som skaper problemer for partene og for systemet - sakens opplysning og administrering. Oppbygning og forståelse av de lovtekniske nivåene ble skissert.

Underveis ble disse perspektivene forsøkt knyttet sammen med konkrete temaer som Tiden som moment, f. eks relevansen av rask tilbakelevering iht. Haag-konvensjonen. Og tilskriving av foreldrestatus som grunnlag for å gjøre rettigheter gjeldende. Silje fikk først ordet slik at hun fikk presentert hvordan hennes far Kjells situasjon gradvis forandret seg dramatisk. Vi går ikke i detaljer her, men nevner særlig den håpløse kampen mot myndighetene og mangel på støtte hos norske instanser, spesielt at politiet ikke tok imot anmeldelse i første omgang. Les hele Siljes historie her

Dette oppfattet stortingsrepresentantene tydelig, med aktive spørsmål. De fikk flere konkrete svar om hvordan f. eks det norske bidragssystemet favoriserer bortfører. I Ørjans fremstilling kom det også frem hvordan beskyldninger om overgrep blir brukt. Også her ble det stilt spørsmål, med referanse til relativt ferske barnelovregler om høring av barn, om (hvordan) barnet var blitt hørt. Ole kom med supplerende kommentarer til hvordan lovverket ikke nødvendigvis blir fulgt opp i denne og andre type saker, f. eks om betydningen av barnets modenhet og selvstendighet.

Stein fortalte om sin situasjon, også hvordan barnet risikerer å vokse opp uten kjennskap til sin fars språk og kultur. Stein brukte 16 måneder bare på å få brakt datterens norske statsborgerskap på det rene, for å kunne gjøre sine krav gjeldende overfor tyske myndigheter. Med tanke på de revisjonene i Barneloven som står for tur mht tilskriving av foreldreansvar for ugifte ikke-samboende foreldre, tror jeg dette var viktig for stortingets representanter. Dette er i høyeste grad et politisk spørsmål om far og mor skal være likestilt juridisk.

Tor Arne brukte sin tilmålte tid til å betone betydningen av Tiden som moment, samtidig som problemene forbundet med parallelle retterganger ble illustrert. Og at man noen ganger må ta saken i egne hender. Stine fulgte opp med deler av sin historie hvor hun også fortalte om de menneskelige påkjenningene ved å ikke vite hvor ens barn befinner seg. Stines historie endte godt, det er derfor viktig at hennes konkrete erfaringer med myndighetsnivåene kommer frem slik at vi kan lære både av feil og riktig fremgangsmåte. Norsk politi frarådet henne å ta affære, hadde hun fulgt deres råd, er det ikke sikkert hun hadde fått barnet sitt tilbake. Les Stines historie

Hele tiden var stortingsrepresentantene lyttende og lot til å få med seg vårt budskap. Ole hadde sammenbindende kommentarer som var ment å fremstille balansen mellom kasusillustrasjonene og de overordnete strukturene. Tommy fortalte mot slutten om sin sak hvor moren tiltross for tap av foreldreansvar i norsk rettergang, like fullt fikk utstedt pass for barna til å bortføre dem ulovlig. Roy Ove reflekterte avslutningsvis om proaktive strategier for å forebygge bortføring.

Politikere er opptatte mennesker med stram timeplan. Det er begrenset hva dette referatet kan formidle og det er begrenset hvor mye man rekker å fremstille i løpet av en snau time. Jeg tror møtet var brukbart vellykket. Tonen over bordet var uformell og gjensidig vennlig innstilt, men samtidig disiplinert og  ryddig slik at vi fikk frem vesentlige momenter. Politikerne virket interesserte. Til slutt trakk Ulf Leirstein frem et dok. 8 - forslag som hans parti har utarbeidet, hvor det bl.a er foreslått å opprette et Råd for samordnet innsats i barnebortføringssaker.

Dette dokumentet skal vi garantert studere nøye, også vurdere mulighetene for å delta på høring om forslaget som blir offisielt presentert i løpet av de neste par ukene. Det er viktig å være i kontakt med politkere som jobber konkret med lovspørsmål. Fokus på systemfeil forutsetter at vi er skolerte i hvor feilene sitter. Konklusjonen på møtet er at balansen mellom enkelthistoriene og systemets muligheter og begrensninger er blitt aktualisert for de som bestemmer lovene. Og at vi er blitt litt mer erfarne i måten vi presenterer våre saker.

Nerdrum 07.02.09

Ole Texmo

Krever svar om likestilling

Etter påtrykk fra Kjell Schevig , krever nå Likestillings- og diskrimineringsombudet at NAV Utland og Justisdepartementet svarer på en rekke spørsmål angående den norske bidragspraksisen i barnebortføringssaker. Ombudet viser til at dersom NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn barnebidrag fra fedre, men ikke fra mødre, kan dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering. - Praktiserer NAV innkrevingen ulikt for menn og kvinner i slike saker, spør underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet i brevet. Han vil også vite om NAV har oversikt over hvilke barn som er tatt til utlandet i strid med barneloven, hvor stor andel menn og kvinner som er bidragspliktige i disse sakene og om NAV har statistikker som viser kjønnsfordelingen blant de bidragspliktige i disse sakene. Da MB etterlyste liknende statistikk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av januar, svarte rådgiver Elisabeth Sættem følgende; - Det finnes ingen statistikk på bortføringssaker hvor bidragspliktige betaler bidrag for det bortførte barn. Les mer på Malvik-bladets nettside: http://www.mb.no/lokalenyheter/article3350179.ece

• Må betale bidrag for bortført barn: Malvik-Bladet 31.1.08 http://www.mb.no/lokalenyheter/article3317652.ece
• Slovakisk domstol fradømte Tommy Hoholm foreldreretten
• Dom har falt i Slovakia 29. januar 2008, se mer på TV2: http://www.tv2.no/startsiden/article1568392.ece
• Justisministeren ville ikke debattere med Tommy Hoholm

Tommy Hoholm stilte opp til debatt i Tabloid 21.01.08 uten at Knut Storberget kom. Storberget ville ikke diskutere enkeltsaker. Tommy og Harald Olsen gjorde et glimrende inntrykk i programmet. I 2003 stilte stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem, Knut Storberget og Eirin Faldet et Dok. 8 forslag der regjeringen Bondevik II ble bedt om å vurdere bl.a. å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring av barn ved barnebortføring. I 2005 ble Karita Bekkemellem statsråd og sjef for Barne- og familiedepartementet, og Knut Storberget Justisminister. Hvorfor gjorde de ikke noe med problemet, da de fikk kontroll over de to departementene som er ansvarlige for at barnebortførere mottar bidrag? Norske barn brukes fremdeles som inntektskilde av barnebortførere – i Storbergets tredje år som Justisminister.

Syv år gammel jente født og oppvokst Narvik bortført

Ofotens Tidende16.01.2008: http://www.ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=2752&fs=20

VG 27. november 2007

Likestillings- og diskrimineringsombudet etterforsker NAV og Justisdepartementet

I desember 2007 sendte vi brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor vi informerte om en rekke systemfeil som fører til systematisk kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring.

Vi har grunn til å tro at Justisdepartementet forskjellsbehandler ved at kvinner får mesteparten av midlene for juridisk og økonomisk hjelp – selv om flesteparten av sakene berører norske fedre. Samt at NAV innkrever og utbetaler underholdningsbidrag – bare for fedre med bortførte barn. NAV og Justisdepartementet nekter for forskjellsbehandling, men de opptrer meget arrogant, ved at de nekter å legge frem noe faktagrunnlag. Nå ser det imidlertid ut som om Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt grep for komme til bunns i dette.

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet "barnebortføring" omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

• Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
• Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
• Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her

•  How to Win a Hague Convention Child Abduction Case
•  Politiet
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Haag-konvensjonens nettside
• Interpol
• ABP world Group: Noen ganger fungerer ikke de demokratiske systemene. Man kan havne i en situasjon hvor man har daglig omsorg i Norge, samt rettens medhold i landet barnet er bortført til - uten at barnet blir tilbakeført. I stedet for å gjøre noe klabb på egen hånd, finnes det profesjonelle folk som kan hjelpe. ABP kan bidra med å lokalisere og tilbakeføre savnede, bortførte eller kidnappede barn. ABP kan også tilby rådgivning.
• The International Family Law Office: Her står mye nyttig norske myndigheter ikke forteller deg. Specific Country Information About Child Abduction" gir detaljert informasjon om hvilke utfordringer man møter i de forskjellige landene.